Når vi har vært ute og pakket ved, har vi ofte hørt en fugl som har skreket som en nyfødt kattunge.
Etter endt økt i går traff vi på en fuglekikker som var i området for å ringmerke fugler. Han fortalte at han hadde sett en musvåk som drev og skrek i luften. Dermed ble mysteriet løst. I dag var den så generøs at jeg fikk tatt et bilde, riktignok var den høyt oppe i luften, men morsomt likevel å endelig få mer enn et glimt av den.
Redigert 21/8: Fikk en kommentar på dette innlegget i dag, og det viser seg at dette er ikke musvåken (som vi også har hørt) men en ung hønsehauk. Jaja, vi har mere ved å pakke der ute, så da får jeg håpe at musvåken også vil la seg avbilde...
Vi fikk også se nøtteskrika. Ble ikke så godt bilde av den, for den var også litt langt borte. Men her er den.
Jeg bare må blogge det gamle tuntreet. Det irriterte svigermor fordi det skygget for sola i stuevinduet, Det gledet svigerfar ganske enkelt fordi det var tuntreet, det har vært klatrestativ for barn, ungene våre har hatt hytte i det, alle lekekameratene deres har kost seg i treet og i hytta. Og så har vi kunnet studere fuglene på nært hold når de har oppholdt seg i det. Det meste er saget ned for lengst, men stammen og de største greinene står.
Nå er det matstasjon for meiser og spettefugler. Det er fullt av hakkehull. Knusksoppene spretter ut "som paddehatter". Det er så fullt av spiker etter ungenes lek at ingen motorsagkjede vil gå uskadet gjennom stammen.
I dag fikk treet besøk av denne hvitryggspetten. Den er en "nær truet" fugleart. Så planene om å fjerne treet må kanskje bare ligge?